Fra hånd til hånd gjennom 300 år
På tide å grave videre i historien til kokeboka! Kollega Knut Johannessen forteller jevnlig om sine funn i spalten “Fra hånd til hånd gjennom 300 år”. De første kapitlene finner du ved å gå inn på Om kokeboka øverst...

Fra hånd til hånd gjennom 300 år

På tide å grave videre i historien til kokeboka! Kollega Knut Johannessen forteller jevnlig om sine funn i spalten “Fra hånd til hånd gjennom 300 år”. De første kapitlene finner du ved å gå inn på Om kokeboka øverst på bloggen, eller følg lenkene nederst i dette innlegget.

Kapittel 7: Fra kvinne til kvinne  
I februar 1767 var Peter Flor på familiebesøk på Oppåker i Grue nord for Kongsvinger hos yngstesøsteren Kirsten og hennes mann. Boken vår hadde han tatt med seg. Nylig hadde han testamentert alt han eide til en av stedøtrene, men han ville at boken med farens bønnevers og hans egne slektsopptegnelser skulle gå videre i familien. Peter Flor var kjent som en rimsmed, og han uttrykte seg på rim også da han overlot boken til søsteren.

Kirsten Flor i Solør
Dermed var boken igjen kommet i kvinnehender. Kirsten Flor var gift med den 25 år eldre Andreas Aagaard. Han kom fra Danmark da han ble utnevnt til sorenskriver i Solør og Odal i 1742. Kirsten Flor skal ha vært en myndig dame, og som enke drev hun gården i ti år til hun døde i 1792. I hennes og mannens tid ble det oppført ny hovedbygning på gården, og den står der fremdeles.

Oppskriftene i boken har sikkert gjort nytte for seg mens den var i huset på Oppåker. Selv har Kirsten likevel ikke satt sitt preg på boken som kokebok. Derimot har både hun selv eller ektemannen og den eldste sønnen deres ført slektsopplysningene videre.

Datteren Ingeborg – en ung mor
Slik får vi vite om datteren Ingeborgs korte livshistorie. På sin sekstenårsdag ble hun gift med fogden Jens Kiønig, som bodde på nabogården og var tyve år eldre enn henne. Tre barn kom med ett års mellomrom. Broren hennes skriver i boken: ”Endelig blev hun 1771 den 8de Augustii forløst med den sidste Søn […] hvis Liv hun beseglede med sin egen Død.” Da var det ennå en måned igjen til hun skulle fylle nitten år.

Nummer to av barna til den unge Ingeborg var en pike, som ble kalt Kirsten etter mormoren. Hun ble den neste eieren av boken og får et kapittel for seg selv.

Tidligere:

Kapittel 1: Liten bok - lang historie

Kaptittel 2: Før boken ble kokebok

Kapittel 3: Hvem var J.G. Heinzelmann?

Kapittel 4: Fra stambok til kokebok

Kapittel 5: Oppskriftene forteller – men bare litt

Kapittel 6: Sognepresten i Sandar og hans store familie

Comments

blog comments powered by Disqus

Comments

comments powered by Disqus

Comments