Fra hånd til hånd gjennom 300 år
På tide å grave videre i historien til kokeboka! Kollega Knut Johannessen forteller jevnlig om sine funn i spalten “Fra hånd til hånd gjennom 300 år”. De første kapitlene finner du ved å gå inn på Om kokeboka øverst...

Fra hånd til hånd gjennom 300 år

På tide å grave videre i historien til kokeboka! Kollega Knut Johannessen forteller jevnlig om sine funn i spalten “Fra hånd til hånd gjennom 300 år”. De første kapitlene finner du ved å gå inn på Om kokeboka øverst på bloggen, eller følg lenkene nederst i dette innlegget.

Kapittel 5: Oppskriftene forteller – men bare litt
Samlingen av oppskrifter er ganske stor, den strekker seg over 53 sider. Mot slutten kommer det imidlertid inn en mye grovere håndskrift, og på de par nærmeste sidene foran den er det også en håndskrift som avviker litt fra den første. Den første kulinariske eieren av boken har etterlatt seg 38 sider med oppskrifter.

Orden i oppskriftene
Oppskriftene er organisert med en viss systematikk. Først kommer kaker, deretter kjøtt- og fiskeretter, så en ny, mindre vending kaker, avløst av oppskrifter på sylting og safting. Et par nye kakeoppskrifter følger, så noen flere kjøtt- og fiskeretter, og til slutt forskjellig søtt.

Skriften er regelmessig gjennom alle sidene, likeså overskrifter og linjeavstander. Oppskriftene er ganske sikkert ført inn i større omganger. Når de samme typene av oppskrifter gjentar seg, men med kortere tilføyelser etter hvert, tyder det på at skrivingen har pågått over flere år. Den litt upersonlige skriften er typisk for 1700-tallet, men holdt seg uforandret gjennom flere tiår. Den kan altså ikke hjelpe oss i dateringen.

Fisk, skalldyr og velstand
I oppskriftene nevnes torsk og hvitting, østers, reker og hummer. De må altså høre hjemme i et område med jevn tilgang på slike råvarer, ved kysten et sted. Importvarer som er nevnt, krydderier, mandler, sitroner og sukker, var tilgjengelige over hele landet og hadde vært det lenge. De hjelper oss hverken med stedfesting eller datering. Men oppskriftene smaker av velstand og store forhold.

Vi kommer dermed ikke lenger enn til at vår ukjente skriver var en kvinne som har hørt til i den sosiale eliten i landet, blant embetsmenn eller velstående borgere. Hun har bodd ved kysten et sted i Sør-Norge. Vi må undersøke om senere eiere av boken kan kaste lys bakover mot henne. 

Comments

blog comments powered by Disqus

Comments

comments powered by Disqus

Comments